EU-kommisjonen har ekspertgrupper for ulike sektorer som skal gi råd inn til kommisjonen. En av ekspertgruppene for transportsektoren heter Sustainable Transport Forum (STF) og den består igjen av flere grupper, blant dem Sub-Group on Advanced Biofuels (SGAB) som består av 32 av Europas ledende eksperter på feltet. Gruppa har nylig gitt ut rapporten Building up the future som tar for seg hvordan biodrivstoff kan spille en viktig rolle i arbeidet med å redusere utslippene fra transportsektoren i EU.
Rapporten definerer avanserte biodrivstoff, foreslår realistiske mål frem mot 2030 og gir en oppdatert gjennomgang av status og kostnader for forskjellige teknologier og verdikjeder. Ekspertene har også tatt for seg EU-kommisjonens forslag til hvordan transportsektoren kan avkarboniseres i revidert fornybardirektiv (REDII) og foreslår endringer og forbedringer for å skape et mer forutsigbart marked som legger til rette for investeringer i milliardklassen.
Noen av hovedpunktene fra rapporten er:
- Avansert biodrivstoff kan bidra med mellom 7,2 % og 10,7 % av EUs totale energibehov til transport i 2030. Mellom 6 % og 9 % kan likt fordeles mellom lignocelluloseholdig råstoff (skogråstoff) og hydrogenerte lipider (HVO-diesel). I tillegg vil e-fuels kunne dekke mellom 0,5 % og 0,7 % og lav-karbondrivstoff kunne dekke mellom 0,7 % og 1 % av drivstoffbehovet i 2030.*
- For å få til dette er det nødvendig med tilpassede rammevilkår som legger til rette for investeringer som trengs for å utvikle, demonstrere og kommersialisere teknologiene for produksjon av avansert biodrivstoff.
- Hovedelementene i et slikt rammeverk er:
- Forutsigbarhet mellom 2020 og 2030 samt tilstrekkelig forutsigbarhet for investorer utover 2030.
- Obligatoriske forpliktelser for omsetning av bærekraftige fornybare drivstoff for 2030, lagt på omsetningsleddet (omsetningskrav).
- Separate forpliktelser for avanserte biodrivstoff, e-fuels og lav-karbondrivstoff i tråd med at teknologiene ikke er like modne. Dette foretrekkes fremfor et system for dobbelttelling.
- Forpliktelsene bør baseres på nedre estimat for potensialet for de ulike drivstoffene med gjennomgang og potensiell revisjon i 2025. Med utgangspunkt i faktisk utvikling og måloppnåelse bør målene forlenges eller revideres frem mot 2035 for å skape forutsigbarhet redusert risiko for investorer.
- Egnede økonomiske mekanismer og instrumenter må utvikles for å sikre teknologiutvikling og kommersialisering av teknologi for avansert biodrivstoff.
- Et helhetlig rammeverk med tett oppfølging av EU-kommisjonen er nødvendig for å fremme europeisk industriutvikling og et velfungerende marked uten handelsbarrierer mellom EU-statene.
Konvensjonelt biodrivstoff
Konvensjonelt (jordbruksbasert) biodrivstoff bør ikke fases ut fra 2020 som foreslått av EU-kommisjonen. Dagens maksimale andel av «matbasert» biodrivstoff på 7 % av drivstoffbehovet i transportsektoren bør minst fortsettes til 2030, men bør være gjenstand for strenge bærekraftskrav, inkludert minimumskrav for reduksjon av klimagassutslipp.
Dette begrunnes med:
- Nåværende produksjon bidrar allerede til vesentlig reduksjon av klimagassutslippene, verdiskaping i landbruket og økt andel av fornybart drivstoff inn i EUs transportsektor.
- Dagens forbruk av jordbruksvekster til biodrivstoff påvirker ikke matforsyningen, en situasjon som ikke vil endres frem mot 2030. (Les her om tilgjengelige arealer her og her).
- Den foreslåtte nedtrappingen og utfasingen av jordbruksbasert biodrivstoff er lite forutsigbar og vil skape usikkerhet blant investorer og hindre investeringer i avansert biodrivstoff og andre fornybare drivstoff. Investorer vil kunne frykte at EU så tidlig som i 2025 eller 2030 vil ønske å fase ut avansert biodrivstoff før de har fått avkastning på investeringene. Dette er en viktig problemstilling og et kritisk spørsmål om tillit og politisk risiko for hele biodrivstoffsektoren.
- Konservative estimater indikerer at en kombinasjon av jordbruksbasert biodrivstoff, avansert biodrivstoff, e-fuels og lav-karbon fossilt drivstoff kan bidra med 12-15 % av det totale energibehovet til transport i EU og sørge for en utslippsbesparelse på mellom 85-110 millioner tonn CO2, 7-9 % av de totale klimagassutslippene fra transportsektoren i 2030.
- Med grunnlag i anerkjente publikasjoner har ekspertene vurdert det til at det finnes tilstrekkelige mengder biomasse, avfallsstrømmer, biprodukter og rester til at de foreslåtte 2030-målene kan oppfylles uten konsekvenser for miljø eller økonomiske konsekvenser for andre sektorer.
EUs vinterpakke og biodrivstoff
30. November 2016 slapp EU-kommisjonen den såkalte vinterpakka som inkluderte en omfattende revisjon av fornybardirektivet (REDII). Denne revisjonen inneholder bla. forslag til regulering av biodrivstoffsektoren for perioden 2020-2030. Ekspertene i undergruppen for avansert biodrivstoff har fått gjennomslag for flere av sine forslag, bla. at markedsaktørene (omsetningsleddet) skal være ansvarlig for at fornybart drivstoff omsettes i markedet. Likevel er det noen punkter som ekspertene mener burde vært inkludert. Disse er:
- En langsiktig og stabil politikk forenlig med tidshorisonten som trengs ved investeringer. Forutsigbarheten må være tilfredsstillende med tanke på bærekraft, konkurranseevne og innovasjon for å sikre investorers tillit.
- Kravene til omsetning av avansert biodrivstoff må styrkes til minimum 7,2 % som foreslått i ekspertgruppens base scenario med mulighet for økning til 10,7 % (progressive scenario) basert på en evaluering i 2025.
- Ettersom det er foreslått at omsetterleddet er ansvarlige for å oppfylle forpliktelsen om å omsette biodrivstoff i EU, må det utvikles et sertifikatsystem som kombineres med et system for å straffe aktører som ikke oppfyller kravene.
- Det må sikres at det indre markedet for avansert biodrivstoff i EU er velfungerende, helst gjennom en direkte regulering.
- En klart system for investeringsstøtte til avanserte produksjonsanlegg samt målrettet støtte til forskning, utvikling og innovasjon må utarbeides.
- Det må utvikles en dedikert støtteordning for avansert biodrivstoff til luftfart.
- Det det må legges opp til en fleksibel og åpen tilnærming som tillater nye verdikjeder og drivstoff å ta del i de foreslåtte omsetningskravene.
- Sammenligningen mellom biodrivstoff og fossilt drivstoff må forbedres ved at man tar hensyn til «well-to-wheel» klimagassutslipp, lokal luftforurensing og teknisk ytelse når man sammenligner biodrivstoff med det fossile drivstoffet som erstattes.
Les hele rapporten her.
*E-fuels er avanserte fornybare drivstoff produsert fra fornybar elektrisitet via elektrolyse. Lav-karbondrivstoff er flytende drivstoff eller gass som produseres ved konvertering av eksos- eller avfall fra industriell anvendelse av fossilt brensel via katalytisk, kjemiske, biologiske eller biokjemiske prosesser).
