Når det gjelder produksjon av biodrivstoff fra norsk skog, fokuserer alle seriøse aktører – både innen forskning og industri – på bruken av restmaterialene, og ikke på hogst av skog til energiproduksjon. Restmaterialer omfatter her rester fra sagbruk og papirproduksjon, greiner, topper og bark, samt stammer av lav kvalitet eller små dimensjoner, skriver seniorforsker Ryan Bright og forskningssjef Rasmus Astrup fra NIBIO i en kronikk i Dagens Næringsliv.
Forskerne trekker frem at restmaterialene kan utgjøre over 60 prosent av biomassen tilgjengelig etter hogst og at det viktigste klimaarbeidet består i å redusere forbruket av fossilt karbon, kombinert med en effektiv utnyttelse av karbonet som allerede er del av det raske kretsløpet.
I kronikken trekker de frem at det ofte snakkes om at CO2 er CO2, uavhengig om det stammer fra biodrivstoff eller fossilt drivstoff. Det er selvsagt korrekt at CO2-molekyler er like uansett opprinnelse. Samtidig skriver de at det er nødvendig med en mer nyansert fremstilling av karbonsyklusen.
- Det er nødvendig å betrakte det langsomme og raske karbonkretsløpet hver for seg: Den langsomme delen av karbonkretsløpet består av vulkanisme, forvitring og sedimenter, og omsetningstiden er på over 10.000 år.
- De raske delene er av karbonkretsløpet er utvekslingen av karbon mellom atmosfære, hav og vegetasjon, og der er omsetningstiden ett til 500 år.
- Forbruk av fossilt karbon utgjør en forflytning av karbon fra det langsomme til det raske kretsløpet, og gir økt innhold av karbon i atmosfæren i flere tusen år.
- Å utnytte karbon fra den raske delen av karbonkretsløpet gir en midlertidig økning i atmosfærens CO2-innhold, men for restmaterialer fra skog er denne perioden på under ti år.
